AMC-konferanse i Manchester
Berit Evensen holdt et foredrag i forbindelse med konferansen.
Berit Evensen og Eldbjørg Madsen deltok på AMC-konferanse i Manchester i England i september 2005. Dette var en fagkonferanse kombinert med en familiesamling arrangert av den engelske AMC-foreningen "TAG". Du kan også lese foredraget som Berit Evensen holdt i forbindelse med denne konferansen her.
Avreisen fra Gardermoen ble en del forsinket på grunn av hendelser på Manchester Airport, men etter 1 ½ time i flyet på Gardermoen, var det tid for å ta av. Ved ankomst ble vi hentet av en av hotellets biler, og en kjøretur på 5 minutter var jo behagelig! Fredag kveld, litt sent, var det velkomst og presentasjon av programmet for helgen. Det var 45 familier som deltok, ca. 200 mennesker med stort og smått.
Lørdag startet vi kl. 9.00. Hele dagen var satt av til ”Work-shops”, der vi kunne høre på foredrag av ulike fagpersoner, samt en ”stasjon” hvor deltakerne utvekslet erfaringer i forhold til oppvekst og skolegang. De yngre var delt opp etter alder, og hadde sitt eget program hele lørdag. Gruppen 5 – 12 år dro av gårde med buss om formiddagen til fornøyelsespark, og tenåringene dro ut for å spise pizza og hygge seg sammen. Også når de kom tilbake til hotellet hadde alle barn/unge sitt eget opplegg, så de så vi ikke hele lørdag. Siden det var ”stasjoner”, ble det umulig å delta på alt, og det måtte velges hvor man ønsket å delta.
Jeg var først sammen med en gruppe unge /voksne som utvekslet erfaringer i forhold til skolegang og oppvekst. Det var mange ulike erfaringer som kom fram her. Her kom det fram at flere hadde opplevd skolegangen som vanskelig i forhold til funksjonshemningen. Å gå på en stor skole førte for mange til isolasjon, man ble ikke tatt med i fellesskapet. Det var lettere for de som gikk på en ren pikeskole, med færre elever. Det var også et tilfelle der det ble fortalt at på grunn av brannsikkerheten, kunne ikke vedkommende være på det klasserommet klassen var! Jeg fikk også et inntrykk av at flere ikke fikk de hjelpemidlene de hadde hatt nytte av på et tidlig tidspunkt, det gjorde jo dagliglivet nokså vanskelig.
Jeg var på et foredrag om fysioterapi og et om reflexologi. Når det gjelder reflexologi, går det i hovedsak ut på helhetlig behandling uten at det skal oppleves som smertefullt, stimulering av nervene. Man er i denne behandlingen opptatt av ”energilinjer” i kroppen. Kroppen skal ikke presses, man skal la kroppen styre det selv.Dette foredraget ble holdt av Jill Bradley, utdannet i Australia med en kombinasjon av massør og kiropraktorutdannelse. Hun holder på med en studie av barn og voksne med AMC, om effektivitet av denne behandlingen.
Fysioterapeut Mia Dunkley, fra Great Ormond Street Children“s Hospital (GOSH), har jobbet mye med barn med AMC. Som vi har hørt fra flere, er det viktig å holde ved like den funksjonen man har.
Etter dagens program var det tid for enliten hilsningstale fra AMC-foreningen. Jeg overrakte en gave, et troll på ski med ryggsekk og norsk flagg i sekken. Jeg hadde også med informasjonsbrosjyre om NHF og AMC på engelsk. Vi fikk tilbakemelding på at de synes vi gjør et bra stykke arbeid i Norge, til tross for at det er en liten forening, og at vi har et godt utviklet samarbeid med andre AMC-foreninger. Om kvelden var det festmiddag hvor årsmøtet ble avholdt samtidig. En merkelig opplevelse! Av mangel på kandidater til ulike verv, ble det raskt banket igjennom gjenvalg. TAG er basert på midler fra fond, men det kunne virke som de hadde god økonomi. Søndag morgen var det tid for hjemreise, en tur som for en telemarking tok hele dagen. Neste år skal det avholdes en stor AMC-konferanse i Birmingham, og familiesamling skal gjentas i 2007.