Til Norges Toppidrettsgymnas med AMC

^{Anders Hemmingbye, 16 år, er elev ved Norges toppidrettsgymnas på Lillehammer. Skyting er hans idrett. Her drives det kun toppidrett, nåløyet er mer enn smalt for å komme inn. I tillegg til gode karakterer i alle fag, må eleven være blant de beste i landet i sin klasse innen sin idrett. På Lillehammer er det 8 elever som driver med skyting, fordelt på alle tre klassetrinnene i videregående skole.}^{Anders er den eneste i første klasse.}

^{Skolen har i tillegg de fleste vinteridretter; skiskyting, langrenn, alpint, kombinert, hopp, new school , håndball og ishockey.}

Jeg begynte med skyting da jeg var 10 år. Min familie er veldig opptatt av all idrett, og fotball spesielt. Jeg spilte fotball, og både var og er genuint interessert i fotball. Men jeg begynte å få dårlige opplevelser på fotballbanen. Jeg klarte ikke å springe like fort som de andre, klarte ikke taklinger etter hvert som spillerne ble større og tyngre, ble en sinke på banen. Så kom det tilbud om å prøve skyting gjennom allidretten der vi bor. Jeg kjente straks at dette var noe jeg ville prøve mer. Og snart var jeg heltent. I skyting kunne jeg konkurrere uten at manglende muskler eller manglende eksplosivitet hindret meg. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg bli virkelig god i. Blaker skytterlag, som er mitt skytterlag hjemme, har et veldig bra miljø, både for unge og voksne. Men generelt er det flott miljø innen skytesporten. Dette er en idrett hvor du konkurrerer individuelt i din aldersklasse, på tvers av kjønn. Trening er på tvers av klasser og alder, noe som gjør samholdet med andre skyttere mer mangfoldig enn mange idretter, f.eks fotball, som trener og spiller kun mot eget alderstrinn.

Men selv om jeg konkurrerte mye, og hadde bra trenere hjemme, følte jeg at jeg kunne nå lenger med mer intensiv trening. Jeg hadde veldig lyst til å kombinere videregående skole med så høyt nivå i skyting som jeg kunne få til. Da jeg kom inn på NTG Lillehammer, var jeg kjempeglad!Jeg trener to økter om dag. Første økt er fra kl 0800-1100. Etter lunch er det vanlig skole til kl 1600 hver dag. Andre treningsøkt er fra 1800-2100. Jeg bruker tre forskjellige våpen. Eller kaliber, som det heter. For baneskyting ute, eller feltskyting, er det et kraftig våpen i kaliber 6,5. For vanlig baneskyting på 15 eller 50 meters bane inne brukes kaliber 22, og på 10 meter brukes luft. Vi reiser mye for å konkurrere, både i Norge og i utlandet.

Jeg har mange delmål. Jeg ønsker å bli blant de aller beste i Norge. Men det store hovedmålet er at jeg engang skal delta i OL. Jeg driver ikke med handikap idrett. Det er ikke slik at det er et valg fra min side. Vi som har AMC har handikap i varierende grader. Jeg mangler mye muskelmasse, har kontrakturer i begge albuene, litt balanseproblemer, men er ellers ikke preget av mitt handikap i hverdagen. Jeg må trene hver dag for å holde strekken på armene i den grad som er oppnådd til nå, og for å være så sterk jeg kan i forhold til den muskelmassen jeg har. Jeg trener hos fysioterapeut hver uke. Jeg vet at jeg må trene mye, hele livet, for å få ut maks av mitt potensiale.

Da jeg begynte å skyte, var det naturlig å skyte helt vanlig program uten noen form for tilrettelegging. For meg er det riktig, i hvert fall nå. Men det er skyting innen handikapidretten også. Jeg vet at hvis jeg skulle få problemer innen vanlig idrett, kan jeg konkurrere videre innen handikapidrett.

Jeg håper også at både jeg og min idrett kan være til inspirasjon for andre som har et handikap. Vi opplever begrensninger på mange områder i barndommen, både på skolen og i fritiden. Mye kan være sårt og skuffende. For meg var det en veldig skuffelse at jeg ikke hadde mer å bidra med i fotballen. For jeg visste at jeg kunne mer fotball, rent teoretisk, enn de fleste av mine jevnaldrende. Derfor føltes det veldig bra da jeg fant en idrett hvor jeg kunne hevde meg blant de beste. Jeg har nok et veldig sterkt konkurranseinstinkt i meg.

_{Tekst og foto: Iril og Anders Hemmingbye}