Referat fra samling landsforeningene 5. oktober 2001

Leder i AMC-foreningen, Berit Evensen, deltok på møtet.

Sted: Fredag 5. oktober 2001 på Clarion Airport Hotell Gardermoen

Til stede:

Fra landsforeningene:
Anne Floeng Svendby (FBH), Karine Strand Wenstøp (LKB), Lars Kristian Hille (LFFL), Per Ragnar Sollie (LFS), Berit Evensen (AMC) Liv Hagen (LFN), Trond Nordahl Pedersen (LFPS), Trond Morten Osvold (HBF)

Fra NHF sentralt:
Gunnar Buvik, Lars Ødegård, Astrid Strøm og Arnstein Grendahl

Sak 1: Forslag til driftstilskuddsordning fra NHF til landsforeningene.

Lars orienterte om det statlige drifttilskuddsutvalget og den modell som dette utvalget har blitt enige om. Elementer som er vesentlige for landsforeningene i den nye modellen: Fylkeslegenes midler foreslås kanalisert via organisasjonene. Likemannsmidlene skal styrkes og bli en egen tilskuddsordning innefor driftstilskuddsordningen.

Lars la fram følgende alternativer for driftstilskudd for landsforeningene:

1. Den flate modellen hvor alle midlene blir fordelt likt på alle landsforeningene.
2. Den statlige modellen (basert på statlige kriterier så langt det passer for oss)
3. NHFs egen modell. (Basert på de kriterier vi selv finner best.)

På spørsmålet om Landsforeningene skulle få en "pott" med penger fra NHF som LF'ene delte seg i mellom som de fant best, svarte samtlige at de ikke ønsket en slik ordning. NHF må fordele driftstilskuddet mellom landsforeningene, - men etter en modell som var drøftet med landsforeningene på forhånd.

På spørsmål om hva som bør vektlegges i NHFs driftstøttemodell til landsforeningene var samlingen svært entydig på at det måtte ligge et "basisbeløp" i bunnen som sikret et minimum av driftsvilkår for alle landsforeninger uavhengig av deres størrelse. Dernest måtte en vektlegge landsforeningens størrelse. En drøftet problemer med å vektlegge lokale lag/ledd fordi forutsetningene var svært ulik mellom landsforeningene, og fordi lokallag etter hvert vil vike plass for mer uformelle grupperinger/nettverk. Samlingen var helt entydig i at man måtte søke å velge så objektive kriterier som mulig, og derfor ble antall medlemmer vektlagt som element nr. 2 etter basisbeløp.

Samlingen ga også klart uttrykk for at assistenmidlene må synliggjøres i forhold til NHFs driftstilskudd til egne landsforeninger. Alle var enige om at disse midlene kun skulle gå til hovedstyremedlemmer som hadde et reelt assistansebehov. Slike assistentmidler skal landsforeningene kunne søke på etter sitt reelle behov.

Det ble vist flere alternativer i forhold til størrelsen på basisbeløpet, og i møtet fremsto 50% av totaltilskuddet til et "basisbeløp" og 50% til medlemskapsbeløp som det beste kompromiss. Landsforeningen ville naturligvis drøfte med sine hovedstyrer, og derfor ble konklusjonen:

Landsforeningslederne ønsker at NHF fordeler driftstilskudd utfra kriterier som er drøftet med landsforeningene.
Kriteriene bør være så få som mulig og så objektive som mulig. Et basisbeløp og et medlemsbeløp pr. medlem ble antydet som nok.
Assistentmidler skal synliggjøres som et merkostnadstilskudd i driftstilskuddsordningen, og midlene skal forebeholdes hovedstyremedlemmer som har et reelt assistansebehov.
Landsforeningene får frist til 1. februar 2002 med å gi endelige tilbakemeldinger om valg av kriterier. (fristen settes så sent for at landsforeningene også kan få anledning til å drøfte saken i landsforeningssamlingen i Bergen i januar neste år dersom de ønsker det.)
Sentraladministrasjonen sender ut et Excel-ark med beregningsmodellen slik den ble presentert i møtet.

Sak 2: Landsforeningenes synspunkter etter landsmøtets vedtak om flere landsforeninger.

Reelle utfordringer:
Hvordan få fokus på landsforeningenes primære oppgaver.
Hvem bør vi være på jakt etter av nye landsforeninger.

Spørsmål som dukket opp var om bistanden blir større eller mindre for allerede eksisterende landsforeninger. Hva kan vi tilby de nye landsforeningene. NHF har pr. dags dato 4,5 årsverk som har sin hovedoppgave i å bistå landsforeningene administrativt. Det er selvsagt mulig å omdisponere oppgavene til disse stillingshjemlene. En mulighet som ble nevnt var å sette regnskapene ut og bruke denne ressursen som vi i dag bruker på andre oppgaver i forhold til landsforeningene, hvis denne delen av bistanden ikke er viktig for landsforeningene.

Det ble også nevnt å bruke eksisterende landsforeninger som faddere for nye.
Lederne ønsket også tilbud i forhold til IT. Det ble spesielt nevnt ønsket om bistand til å utarbeide og å vedlikeholde landsforeningenes hjemmesider. Igjen, dette må ses på i forhold til antall resurser totalt i NHF og hvilke bistandsoppgaver er viktigst for landsforeningene.

Sak 3: Samhandling interessepolitisk.

Det forelå et notat fra HBF og et notat fra Gunnar.

Det må utarbeides rutiner slik at landsforeningene er involvert der hvor de skal være involvert.
I forhold til høringer kan landsforeningene ta over noen av høringene, men da må de få vite hvilke høringer NHF ikke vil prioritere. Dette gjøres ved at alle innkomne høringer skrives på intranett, og landsforeningene har til oppgave å ta kontakt med Gunnar/Astrid hvis enkelte av disse er av interesse for den enkelte landsforening. Det er viktig med tett kommunikasjon, slik at alle vet hva som skjer.
Representativiteten i organisasjonen ble gjennomgått og forbundsleders/sentralstyrets ansvar for interessepolitikken. Samlinga var enig i at slik må det selvsagt være også i fremtiden. Men vi må helt klart bli flinkere til å spre ut hva vi faktisk holder på med og dette gjelder også i forhold til møter organisasjonen har med statlige myndigheter. Det ble derfor enighet om at umiddelbart etter gjennomførte møter med statlige myndigheter skulle det utarbeides et notat som legges ut på intranett til informasjon. Det ble også poengtert at landsforeningene skulle involveres når saker gjør dette nødvendig.

Sak 4: Eventuelt

a) Det ble poengtert at har landsforeningene spørsmål/ytringer vedr. interessepolitikk, er Gunnar riktig adresse. Ved klager på administrativ bistand, eller andre administrative/økonomiske forhold er Lars adressat.

b) Landsforeningene ble bedt om å bistå administrasjonen ved informasjonsinnhenting vedr. likemannsarbeid. Dette for å få en total oversikt over dagens tilbud på likemannsarbeid i landsforeningene.

c) Porto og tungrodd system på avstemming av Norges-pakker. Posten innførte et system 1. juli som medfører et veldig ressurskrevende system for avstemming landsforeningene imellom. Vi kan velge å fortsette med denne ordningen, eller sende alle pakkene som brev noe som vil medføre noe ekstra portokostnader, eller fortsette med pakker uten den ressurskrevende avstemmingen, men dette medfører at landsforeningene må stole på at vi gjør ting riktig. Landsforeningene valgte den siste løsningen. Saksbehandlerne for hver landsforening journalfører alle sendinger over 50 eksemplarer slik at vi har en noenlunde kontroll over større sendinger. Det bør også utredes mulighetene for å legge ved en giro for portokostnader når vi sender slike pakker ut av huset. Disse pakkene er ikke til medlemmer. Landsforeningslederne var inneforstått med, og villige til å akseptere den tiltro at sentraladministrasjonen fordelte kostnadene så reelt som overhode mulig pr. landsforening.

d) LF-poolen. Ikke alle har underskrevet denne. Dette haster.

e) Skjema til Brønnøysund-registeret. Ikke alle har ordnet dette etter årsmøtene. Dette haster også.

f) Det ble utdelt et notat vedr. godtgjørelser og skatt samt informasjon vedr. reiseforsikring.

g) Det ble bestemt at isteden for egne kassererkurs, skulle de av landsforeningene som har behov for det innkalles til slike kurs/møter. Både kasserer og leder møter.

h) Det ble også godtatt at i forbindelse med ny medlemskapsstruktur sendes det ikke ut brev til alle landsforeningsmedlemmene, men at det i steden informeres generelt om endringene i H-Nytt, fylkesbladene og landsforeningsbladene. På denne måten blir alle informert gjennom flere kanaler, og vi sparer 70.000 kroner.

Ref: Arnstein